Når kjærlighet blir politikk og frihet avgjøres av vedtak
Når kjærlighet blir politikk og frihet avgjøres av vedtak
27. februar har «Min første kjærlighet» premiere på norske kinoer. Regissør Mari Storstein har laget en film som allerede under Tromsø internasjonale filmfestival fikk terningkast fem og sterke reaksjoner fra publikum. Mange omtaler den som en av årets viktigste filmer. Det skriver vi under på. Budskapet går rett i kjernen på hvor viktig BPA er for likestilling og deltagelse.
Mari Storsteins debutfilm
Mari Storsteins debutfilm
Min første kjærlighet er en gripende historie basert på ekte opplevelser. Den går på kinoer over hele landet fra og med 27. februar.
Filmen forteller historien om Ella, 19 år, som vil det samme som andre unge mennesker. Hun vil studere, flytte hjemmefra, møte nye venner og oppleve sin første forelskelse. Hun sitter i rullestol og er avhengig av assistanse for å leve selvstendig. Denne assistansen har vært forutsetningen for friheten hennes. Så mister hun den, i det hun skal flytte for å studere.
Dette er Storsteins første spillefilm. Hun er bosatt i Oslo og er selv med utdanning innen film og video fra Lillehammer. Hennes engasjement er stort og ekte, med flere prisbelønte dokumentar og serieproduksjoner bak seg. Hun mottok blant annet Gullruten for Søsken (2017) og er anerkjent fra både Redd Barna og Norges Handikapforbund med egne utmerkelser for hennes engasjement.
Filmen er basert på virkelige erfaringer, og systemkritikken er reell. Den speiler historier mange kjenner seg igjen i. Selv om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) nå er en del av norsk menneskerettslovgivning, opplever mange med rett til BPA at kommunene avslår eller reduserer ordningen. Retten til selvbestemmelse er forankret i lov, men i praksis avgjøres hverdagen fortsatt av kommunale utmålinger og vedtak.
Noen fakta
Noen fakta
357
Hver enkelt av de 357 norske kommunene bestemmer selv hvilken utmålingspraksis de skal legge til grunn for likestillingsverktøyet BPA.
IPLOS
Svært mange kommuner bruker funksjonsvariablene for individbasert pleie- og omsorgstatistikk til utmåling av tjenester. Det betyr ofte at personer vurderes etter standardiserte skjema.
4 353
Antall personer som i 2025 hadde BPA og har vært gjennom det kommunale nåløyet og gitt vedtak om BPA. Det er lavere enn hva regjeringen anslo ved rettighetsfestingen.
Ecura BPA arbeider hver dag for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha lik mulighet til å delta i samfunnet. BPA handler ikke bare om praktisk bistand. Det handler om å kunne styre eget liv, bestemme egen døgnrytme, velge studiested og bygge relasjoner på egne premisser. Når assistansen begrenses, begrenses også livsutfoldelsen.
Funksjoinshemmedes menneskretter
Funksjoinshemmedes menneskretter
Filmen berører temaer som handler om rettigheter og selvbestemmelse. Selv om CRPD nå er norsk lov, viser filmen hvordan Ella likevel ikke kan velge fritt hvor hun vil bo eller hvem som skal bistå henne. Retten til å bestemme boform og motta tjenester som BPA står sentralt i den nye loven, men i praksis kan kommunale vedtak begrense denne friheten.
Kjærlighetsforholdet mellom Ella og Oliver er filmens varme sentrum. Det er sårbart, nært og fullt av håp. Samtidig viser filmen hvor krevende det er være ung og forelsket når privatlivet styres av institusjonelle rammer. Når intimitet og selvbestemmelse ikke tas for gitt, blir også kjærligheten politisk.
«Min første kjærlighet» er smertefull når den må være det, men den er aldri uten lys. Den viser at drømmer, frihet og kjærlighet ikke forsvinner fordi man har en funksjonsnedsettelse. Det som kan forsvinne er tilgangen på et system som gir likestilling.
Filmen minner oss om hva som står på spill når mennesker med rett til BPA likevel får avslag: Det handler om likestilling, rettssikkerhet og muligheten til å leve et selvstendig liv. Den flytter debatten fra paragrafer til livene det faktisk gjelder.
Vi i Ecura BPA håper filmen blir årets snakkis. Ikke bare fordi den er godt fortalt, men fordi den stiller et grunnleggende spørsmål: Hvilket samfunn vil vi være når retten til å studere, bo selvstendig og forelske seg fortsatt kan påvirkes av kommunale prioriteringer?