Scroll to top
  • 45 63 29 19
nb

BPA

Hva er BPA?

Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) bygger på «retten til et verdig og selvstendig liv«, dvs. ta personlige valg og styre sin egen hverdag selv om man har en funksjonsnedsettelse. Tjenesten innebærer at bruker/vedtakseier får bistand til de personlige og praktiske gjøremålene han/hun ville utført i det daglige, men ikke kan utføre på egen hånd grunnet funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen skal bidra til bedre ressursutnyttelse, likestilling, samfunnsdeltakelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Bruker/vedtakseier er arbeidsleder; dvs. leder assistenten(e) i det daglige arbeidet. Alternativt kan bruker ha en stedfortredende arbeidsleder dersom han/hun selv har problemer med å ivareta rollen. Bruker bestemmer selv hva han/hun skal ha assistanse til (forutsatt forsvarlige aktiviteter og innenfor lov, normer/etikk), hvordan assistansen skal utføres, når og hvor den skal utføres (innenfor eller utenfor hjemmet) og hvem som skal ansettes og utføre assistansen.

Brukerstyrt, eller Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er et offentlig velferdstilbud. Det er en ordning for tilrettelegging av praktisk og personlig bistand for personer med behov for assistanse.
BPA fungerer som et alternativ eller tillegg til det offentlige omsorgstilbudet og de tradisjonelle hjemmetjenestene.
Personer med innvilget BPA kan ansette sine egne assistenter, og organisere disse selv, innenfor rammene som kommunens vedtak gir.
Kjernen i BPA handler om å velge selv. Tanken bak er at det er den enkelte som best kjenner sine behov og sin hverdag, og dermed også er den som er best egnet til å avgjøre hvordan assistansen bør bli utført.
Målet er å gi enkeltmennesker frihet til å leve et mer selvstendig liv, i og utenfor sitt eget hjem. BPA gir også økte muligheter til å delta aktivt i familie- og samfunnsliv, kulturtilbud, jobb og studier.

To av datterselskapene våre er leverandør av BPA-tjenester og har mange års erfaring innen fagområdet.

Asor Helse AS har fokus på Oslo-regionen med avtaler med bl.a. Oslo kommune og har mange arbeidsforhold innen BPA-tjenester der. Finn mer informasjon om Asor Helse AS her eller ring tlf 22 68 89 91.

OptimalAssistanse AS opererer landsdekkende og har rammeavtaler for BPA-tjenester med mange kommuner og leverer tjenester over det ganske land. Klikk her for liste over kommuner vi samarbeider med.  I tillegg leverer OptimalAssistanse også tjenestene Funksjonsassistanse og Støttekontakt. Finn mer informasjon om OptimalAssistanse AS her eller ring tlf 69 12 96 00.

Asor Helse AS
Hovinveien 19, 0576 Oslo
Tlf 22 68 89 91 – e-post: post@asor.no
www.asor.no

 

OptimalAssistanse AS
Inspiria Kontorsenter, Bjørnstadveien 16, 1712 Sarpsborg
Tlf 69 12 96 00 – e-post: post@optimalassistanse.no
www.optimalassistanse.no

For oppdragsgiver (kommuner)

For bruker (arbeidsleder)

For assistenter

BPA har blitt en rettighet

Fra 1. januar 2015 ble BPA rettighetsfestet i Norge.
Alle norske kommuner plikter å ha et tilbud om personlig assistanse, organisert som BPA. Alle som kvalifiserer kan søke om BPA og har rett til å få sin søknad vurdert.
Den nye loven slår fast at dersom du innfrir visse kriterier, kan du kreve å få BPA.

Her er kravene den nye loven stiller:

  • Du må ha et langvarig assistansebehov
  • Du må ha behov for minst 32 timer assistanse i uken
  • Du må være under 67 år

Med langvarig assistansebehov menes behov ut over to år.
Dersom behovet for assistanse er minst 25 timer i uken, har du likevel rett til å få BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at det vil medføre vesentlige kostnadsøkninger.

Helse- og omsorgsdepartementet har beregnet at cirka 14 000 nordmenn har krav på å få BPA etter kriteriene loven stiller. Det betyr at omtrent 10 000 personer som i dag ikke har BPA, nå har rett til å få det.

Det er viktig å huske at dersom du ikke omfattes av rettigheten til å kreve BPA, har du likevel rett til å søke og bli vurdert for å få BPA. Mange kommuner innvilger BPA til personer med behov som er langt under kravene i rettighetsfestingen.

Kommunen bestemmer

Det er kommunene som vurderer og bestemmer hvem som får BPA. Det vil i mange tilfeller bli gjort en vurdering om bistanden du er innvilget skal leveres som en helse- og omsorgstjeneste, eller som BPA. Erfaringen er at kommunene vurderer dette ulikt.
Det er ikke satt noen nedre grense for antall timer bistand som kan gis som BPA. Det forutsettes likevel at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mer hensiktsmessig kan ivaretas med BPA, enn med tradisjonelle omsorgstjenester. Hva som er hensiktsmessig vil variere ut fra den enkelte kommunes øvrige tilbud, og dermed vil kommunene vurdere dette ulikt.

Hvilke fordeler gir BPA?

Med BPA flyttes ansvaret for å organisere praktisk og personlig bistand fra det offentlige over til enkeltmennesket. Det gir store muligheter, men også stort ansvar.
Personer med BPA opplever større kontroll og innflytelse over egen hverdag. Med BPA blir du leder av din egen tjeneste. Fokus blir flyttet over fra å være en mer eller mindre passiv mottaker av tjenester til å ta en aktiv lederrolle i eget liv. Med BPA mottar du ikke en omsorgstjeneste som noen andre styrer, men veileder dine egne assistenter til å yte deg den servicen du selv ønsker.
Med BPA kan du ansette personer ut fra egenskaper og ferdigheter du selv setter pris på. Du kan selv gi opplæring som er nødvendig for at du skal få den assistansen du ønsker, til dine behov og aktiviteter. Og du velger selv når og hvor assistenten skal være på jobb.
BPA tildeles uavhengig av boform. For mange betyr BPA å kunne bo i sitt eget hjem fremfor institusjon, eller å bo hjemme lenger enn hva som hadde vært mulig med tradisjonelle hjemmetjenester.
Har du allerede fått innvilget kommunale enkelttjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, avlastning og omsorgslønn, vil de i høy grad kunne bli samlet og omgjøres til en del av en BPA-ordning, dersom du får innvilget BPA.
Helsefaglig bistand skal i hovedsak ikke innlemmes i BPA.
Med mulighet til å styre egen tid og hverdag, opplever mange større selvstendighet og handlingsfrihet. Det kan gi økte muligheter til å delta aktivt i samfunnsliv, kulturliv, jobb og studier, sosiale sammenhenger, fritidsaktiviteter, ferier og fornøyelser.